Tenk det. Jeg gjorde det igjen. Jeg reiste alene på retreat i Kroatia, helt alene.
Jeg gjorde det samme for tre år siden. Skummelt, ja, men også så lærerikt.
Jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet. Til lederne, men ikke minst til meg selv som meldte meg på og gjennomførte. Jeg har ikke tvilt eller angret et sekund på at jeg meldte meg på. Jeg fulgte hjertet mitt, og ikke minst intuisjonen min. Jeg visste at dette var noe jeg skulle være med på.
Det spiller ingen rolle om det er kjentfolk med eller ikke. Vi blir alltids kjent med hverandre. Jeg tror at vi som melder oss på slike kurs, vet litt hva vi går til. Vi er nysgjerrige på oss selv og på livet. Vi møter opp uten fordommer og med et åpent sinn.
Intensjonen min for dagene var «å være». Det klarte jeg godt. Jeg møtte opp på fellesaktiviteter som yoga, dyp hvile, samlinger rundt spisebordet, bading og soling. Ingenting var noe jeg måtte være med på, men vi ble anbefalt å delta på det som sto på programmet.
Samtidig måtte jeg ingenting. Ville jeg ligge på stranden og høre på lydbok, var det helt greit. Ville jeg gå alene og ta en kaffe, gjorde jeg det. Den friheten var god å kjenne på.
Vi spiste når vi hadde behov for det, bortsett fra ved de felles måltidene. Det er jo alltid hyggelig.
Selvutvikling er spennende, og man vet aldri helt hva som dukker opp. Man må bare følge med på det som skjer og være til stede her og nå. Jeg satte meg ikke noe spesielt mål før jeg dro, bortsett fra nettopp det: å være til stede.
Det er mange tanker og følelser som dukker opp når jeg er ute og reiser. Jeg er sensitiv for at andre kjenner hverandre. Blir jeg utenfor? Velger jeg å trekke meg unna selv, eller blir jeg faktisk stående utenfor fellesskapet?
Dette er gamle følelser som dukker opp. Følelser fra da jeg var ei lita jente. Jeg følte meg ofte utenfor den gangen, uten at det var noe jeg valgte selv.
Nå kjenner jeg på hvor godt det er å kunne velge å være alene. Jeg trenger ikke å være med på alt de andre gjør.
En annen ting jeg la merke til, var tanken om at jeg ikke er like «alternativ» som mange av de andre. Jeg spiser stort sett vanlig mat, drikker vanlig melk og lever ganske ordinært.
Men dette er bare tull.
Jeg er meg selv, og jeg er bra nok akkurat som jeg er. ❤️
